Sakprosaforfattere

Lokalhistorisk bok: kilder, bilder og lesere i bygden

En lokalhistorisk bok tar vare på fortellinger som ellers ville forsvunnet, og den har et publikum som venter på den. Slik samler du stoffet, og slik når du leserne.

Sist oppdatert 21. november 2026 · Synlig på nett

En lokalhistoriker ser på gamle fotografier sammen med en eldre mann ved et kjøkkenbord

I nesten hver bygd og bydel finnes det fortellinger som bare noen få husker. En lokalhistorisk bok tar vare på dem. Den har også en fordel mange andre bøker mangler, nemlig et publikum som allerede bryr seg. Folk vil lese om stedet der de bor, og der foreldrene deres vokste opp.

Finn kildene

Kommunearkivene, de interkommunale arkivene og Arkivverket har protokoller, brev og dokumenter som sjelden er brukt, og mye av det er digitalisert i Digitalarkivet. Nasjonalbiblioteket har gamle aviser og bøker som er søkbare på nett. Museer og historielag har fotografier, gjenstander og tidligere bygdebøker. Den viktigste kilden er likevel ofte menneskene som husker. Begynn med de eldste.

Lokalhistorisk bok: bilder og opphavsrett

Gamle fotografier gjør en lokalhistorisk bok levende, men også gamle bilder kan være vernet. Etter åndsverkloven er et vanlig fotografi vernet i 15 år etter fotografens død, og uansett i minst 50 år etter at det ble tatt. Fotografier som regnes som fotografiske verk, er vernet i 70 år etter fotografens død. Skriv ned hvor hvert bilde kommer fra, og hvem som har gitt tillatelse. Mer om dette står i artikkelen om bilder i boken.

Personvern og hensyn

Lokalhistorie handler om virkelige mennesker, og noen av dem lever fortsatt. Vær varsom med sykdom, konflikter og familiehemmeligheter. Spør om lov før du bruker det folk har fortalt deg, og la dem lese det som handler om dem, før boken går i trykken.

La fortellingene bære boken

En god lokalhistorisk bok er mer enn en samling fakta. Bruk fortellinger, sitater og bilder til å bære stoffet, og ordne kapitlene etter tid, sted eller tema. En redaktør kan hjelpe deg å finne en oppbygning som gjør boken lett å lese også for dem som ikke kjenner stedet. Les om historisk sakprosa.

Et tenkt eksempel: En pensjonert lærer skriver om skolene i en kommune i Hallingdal fra 1900 til i dag. Hun intervjuer 25 tidligere elever og lærere, finner skoleprotokoller i kommunearkivet og låner bilder fra historielaget, som også står som medutgiver. Boken lanseres på skolens jubileum.

Vanlige spørsmål

Hvor finner jeg kilder til en lokalhistorisk bok?
I kommunearkiver, Arkivverket og Digitalarkivet, i Nasjonalbibliotekets digitaliserte aviser og bøker, hos museer og historielag, og gjennom intervjuer.

Kan jeg bruke gamle fotografier fritt?
Ikke alltid. Et vanlig fotografi er vernet i 15 år etter fotografens død og minst 50 år etter at det ble tatt. Fotografiske verk er vernet i 70 år etter fotografens død.

Hvor selger lokalhistoriske bøker best?
Lokalt, i butikker, på biblioteket, gjennom historielaget og til utflyttede via en nettside.

Selg der leserne er

Lokalhistoriske bøker selger best lokalt, i butikken på stedet, på biblioteket, på arrangementer i historielaget og til utflyttede som vil ha et stykke hjemsted i bokhyllen. En enkel nettside med bestilling når de utflyttede. Les om boklansering og om å selge bok på nett. Alt om å skrive og gi ut sakprosa er samlet på For sakprosaforfattere, og på eksempelsiden ser du hvordan en side med bok og bestilling kan se ut.

Mer om sakprosa og egen utgivelse

Forsiden av e-boken «Slik blir du synlig på nett»
Gratis e-bok

Slik blir du synlig på nett – og får flere kunder, klienter, lesere og publikum

33 sider med ekte tall og konkrete råd du kan bruke allerede denne uken.

Tusen takk! Nå er e-boken din klar.

↓ Last ned herTakk for at du ble med i vår verden. Hilsen teamet i Synlig på nett

Vil du jobbe med oss?

Har du spørsmål? Kontakt oss her, eller be oss ringe deg. Vi svarer deg så raskt vi kan.

Kontakt oss herRing meg