Når saken går i media: en enkel beredskapsplan for foreninger
Når en sak om organisasjonen går i media, er de første timene viktigst. Med en enkel plan for krisekommunikasjon vet dere hvem som gjør hva, og hva dere sier.
Sist oppdatert 21. november 2026 · Synlig på nett

De fleste organisasjoner opplever det før eller senere: en journalist ringer om en hendelse på et arrangement, en klage fra et medlem havner i avisen, eller et innlegg i sosiale medier sprer seg raskt. Det er sjelden tid til å tenke grundig når det skjer. Derfor bør dere ha tenkt på forhånd. Krisekommunikasjon handler mindre om ord og mer om å vite hvem som gjør hva.
Hva er en krise for en forening?
Det trenger ikke være dramatisk. En krise er enhver sak som kan skade tilliten til organisasjonen hvis den håndteres dårlig. Det kan være en ulykke, mistanke om økonomisk rot, en konflikt i styret, en klage om behandling av barn eller en feil som rammer medlemmene. Mange saker blir store fordi de håndteres sent eller uklart, ikke fordi de var store i utgangspunktet.
Krisekommunikasjon: en plan på én side
Planen bør svare på fem spørsmål:
- Hvem varsles? En kort liste med telefonnumre: styreleder, daglig leder, talsperson, eventuelt forbund eller jurist.
- Hvem bestemmer? Det bør være en liten kriseledelse på to eller tre personer.
- Hvem snakker? Velg én talsperson; alle andre henviser til henne. Les mer om talspersoner og medietrening.
- Hvor samles fakta? Et lukket rom på intranettet der alle opplysninger og avgjørelser skrives ned med tid.
- Hvordan informeres de berørte? Medlemmer, frivillige, ansatte og samarbeidspartnere bør høre det fra dere, ikke fra avisen.
De første timene
- Skaff oversikt. Hva vet vi sikkert? Hva vet vi ikke?
- Ta vare på mennesker først. Er noen skadet eller rammet, er det viktigere enn omdømmet.
- Gi et første svar. Selv om dere ikke vet alt, kan dere si at dere er kjent med saken, tar den på alvor og kommer tilbake med mer. Å ikke svare blir ofte lest som at dere skjuler noe.
- Ikke spekuler. Si bare det dere vet.
- Skriv ned alt. Hvem som er kontaktet, hva som er sagt og hva som er bestemt.
Eksempel: Et første svar fra en tenkt idrettsforening kan være: «Vi kjenner til hendelsen på turneringen i helgen. Det viktigste for oss nå er å ta vare på dem det gjelder. Vi går gjennom hva som skjedde, og kommer tilbake med mer informasjon i morgen.» Svaret er kort og menneskelig, og det lover ikke for mye.
Vær åpen om feil
Har organisasjonen gjort noe galt, er det bedre å si det selv. En tydelig beklagelse og en plan for hva dere gjør for at det ikke skal skje igjen, gjenoppretter tillit raskere enn forklaringer. Det betyr ikke at dere skal ta på dere skyld for ting som ikke er avklart. Skill mellom det dere vet og det som må undersøkes.
Personvern i krisen
I mange saker er det enkeltpersoner involvert, kanskje barn eller sårbare. Organisasjonen kan som regel ikke dele personopplysninger med pressen, selv om det ville forklart saken. Si heller at dere ikke kan uttale dere om enkeltpersoner, og forklar hva organisasjonen gjør. Les mer om personvern og roller.
Sosiale medier i en krise
Sett planlagte innlegg på pause. Svar på kommentarer med en henvisning til et samlet svar på nettsiden, i stedet for å diskutere i hver tråd. Følg med på hva som skrives, men la ikke kommentarfeltet styre hva dere sier. Les mer om retningslinjer for sosiale medier.
Vanlige spørsmål
Hva er det første vi skal gjøre når pressen ringer om en vanskelig sak?
Noter spørsmålene, si at talspersonen ringer tilbake innen kort tid, og samle kriseledelsen. Ikke svar på sparket.
Skal vi si «ingen kommentar»?
Helst ikke. Det blir ofte lest som at dere skjuler noe. Si heller hva dere vet, og hva dere gjør for å finne ut mer.
Hvem bør være i kriseledelsen?
To eller tre personer, gjerne styreleder, daglig leder og talsperson. Raske beslutninger er viktigere enn mange stemmer.
Etter krisen
Når saken har roet seg, gå gjennom hva som skjedde: hva fungerte, hva gikk for sakte, hva må endres i planen? Fortell medlemmene hva dere har lært og gjort. En organisasjon som håndterer en krise godt, kan komme ut med mer tillit enn før. Les også om kontakt med journalister og se helheten på siden om kommunikasjon for organisasjoner.
Neste steg i dag: Skriv en liste med navn og telefonnummer til de tre som skal varsles først hvis noe skjer. Legg den i styrets rom.
Mer om kommunikasjon for organisasjoner

Slik blir du synlig på nett – og får flere kunder, klienter, lesere og publikum
33 sider med ekte tall og konkrete råd du kan bruke allerede denne uken.
Tusen takk! Nå er e-boken din klar.
↓ Last ned herTakk for at du ble med i vår verden. Hilsen teamet i Synlig på nettVil du jobbe med oss?
Har du spørsmål? Kontakt oss her, eller be oss ringe deg. Vi svarer deg så raskt vi kan.
Kontakt oss herRing meg